Du er her

Ikke-vanedannende legemidler

Antidepressiva brukt i depresjonsbehandling vil ha effekt på ledsagende søvnvansker. En sederende effekt av en liten dose mianserin, mirtazapin eller trimipramin kan utnyttes i behandling av søvnvansker ved depresjoner hvor pasienten har problemer med innsovning og med å vedlikeholde søvnen.

Sederende antihistaminer (f.eks. alimemazin, prometazin, doksylamin) har litt dokumentasjon som hypnotika, men betydelige residualeffekter sees ofte neste dag. Fordelen ved disse er at de ikke er vanedannende. Men man må huske at de gir enzyminduksjon i leveren og en betydelig farmakokinetisk toleranse som gir behov for doseøkning. Hos eldre frarådes slike medikamenter på grunn av risikoen for bivirkninger, bl.a. nedsatt kognitiv funksjon.

Antipsykotika: Levomepromazin og andre høydoseantipsykotika bør unngås. Kvetiapin kan brukes i en lavere dose for søvninduksjon.

Melatonin i depotform er vist å ha gunstig effekt på insomni hos pasienter over 55 år, men dokumentasjon foreligger kun på subjektive mål og er best for søvnrytmefortyrrelser. Depot-melatonin har få bivirkninger og er ikke vanedannende, og bør derfor kanskje være et førstevalg blant legemidlene.